Ild

Fra Brann

Begrepet ild betegner en form for oksidasjon med flammedannelse, der det oppstår både lys og varme.

Ild er en hastig selvforsterkende oksidasjonsprosess der brennbare gasser dannes ut fra et brensel: C + O2 -> CO2 Dette er en eksoterm reaksjon.

Det begynner med at brenselet blir utsatt for en ytre energikilde, for eksempel et lyn eller en gnist. Senere blir den vedlikeholdt ved hjelp av sin egen frigivelse av energi. Mer presis betyr ild en kontrollert forbrenning, mens en ukontrollert ild kalles en «brann». Forbrenning uten flammedannelse kalles for «glødeild».

For at ild skal dannes, trengs det oksygen, brennbart materiale og varme. Dette kalles også branntrekanten.

En ukontrollert ild på et uheldig sted kalles ildebrann eller bare brann. For å minmere skade og oppnå tilfredsstillende brannsikkerhet finnes det ulike tiltak forbrannvern: Brannvesen, brannalarm, brannslukkingsapparat og brannstige. Ved en eksplosjon spres ilden raskt. Ved en eksplosjon spres ilden raskt.

En eksplosjon kan bli til om ilden brenner tillstrekkelig raskt for å gi opphav til en trykkbølge ved at gassene ekspanderer. For å få prosessen til å gå raskt, det vil si kraftigere eksplosjon, er det viktig å ha rett mengder gasser.

Om det på andre side er kraftig undertrykk ved en rask forbrenning, bygges en implosjon, der omgivelsene suges inn mot sentrum, til sentrum er mettet, hvorpå alt trykkes ut igjen. Eksplosjoner og implosjoner ser derfor like ut.